Leith Einar eier Ustgården i
Tydal. Ustgården er en meget gammel gård. På 1600 tallet heter gårdenTaraldsgården. Les mer
Grønlia
Hyttefelt
Medlemmene i Grønlia Hytte-forening har sine hytter i Grønlia Hyttefelt. Området
ligger i lia sør for Mosjøen i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Grunneier er Leith
Einar Aas. Oversiktskart Detaljkart Større bilde fra Grønlia
Hyttefelt
Det kan være lurt å ha et "apotek" på hytta, her er et forslag til
innhold:
-Plaster
-Gasbind
-Trekant-tørkler
-Sikkerhetsnåler
-Saks
-Sårrensemiddel
-Kompresser
-Gnagsårplaster
-Solkrem
-Lokalbedøvende kremved insektstikk
-Reseptfri hydrokortisonkrem for soleksem og solbrent hud
-Kløestillende middel
-Lette smertestillende tabletter (stikkpiller eller mikstur til barn) evt smertestillende gel
-Kulltabletter (ved forgiftning)
-Nesedråper
-Myggmiddel
Verktøykassa
Kjekt å ha på hytta
Basisverktøyet:
-Hammer
-Øks
-Brekkjern
-Drill (elektrisk)
-Borsett for tre
-Borsett for metall
-Håndsag
-Tommestokk
-Rettvinkel
-Skiftenøkkel, stor
-Skiftenøkkel, liten
-Vannpumpetang
-Avbitertang
-Kombinasjonstang
-Syl
-Kniv
-Vater
-Baufil
-Skrutrekkere i 3størrelser
-Stjernetrekkere i 3 størrelser
-Utvalg av spiker og skruer
I 1878 ble det gjort et stort myntfunn i Græsli. Funnet var oppsiktsvekkende. Myntene ble gravd frem i potetåkeren til
Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller "Jo-Nils-gården. 2253 sølvmynter, noen sølvbiter og en spesiell fuglefigur i forgylt sølv, ble funnet. Myntene er vesentlig norske, fra tida til kong
Harald Hardråde. Samt noen tyske, engelske og danske mynter. Vi får nok aldri vite hvorfor myntene ble nedgravd her, men det blir mange spørsmål om hva som kan være årsaken. Det er reist en
minnestein på funnstedet.
"Græslifunnet"
Gravhaugene som Gerhard Schøning observerte eller fikk høre om i Tydal, tok han som tegn på en gammel og tett bosetting. Jens Kraft førte disse forestillingene videre i sine topografiske
beskrivelser fra 1831, og de ble gjentatt av Stuevold Hansen i hans Bygdefortellinger i 1873. I 1878 ble det så funnet et stort myntfunn i Græsli som forsterka trua på at det bodde stormenn i Tydal
i middelalderen.
Funnet var oppsiktsvekkende. Myntene ble gravd fram i potetåkeren til Arnt Kristoffersen på Utstuggu eller "Jo-Nilsa-gården". Tidligere hadde det ligget ei steinrøys på funnstedet. De
fleste myntene ble heldigvis kjøpt opp av Myntkabinettet ved Oldsakssamlinga i Oslo. De som havna på private hender, er også undersøkt av mynteksperter. Det viste seg å være i alt 2.253
sølvmynter, og på funnstedet ble det også gravd fram noen sølvbiter og en spesiell fuglefigur i forgylt sølv.
Samlinga var det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen. Myntene er vesentlig
norske, alle fra tida til kong Harald Hardråde og sønnene hans. 38 stykker er tyske, to er danske og to er engelske. Seneste datering av myntene er 1070-åra, slik at skatten var gjømt i
steinrøysa i Græsli trulig i 1080-åra. Etter datidas priser var samlinga verdt 30-40 kyr.
Skatten var åpenbart gjømt i en eller annen hensikt. Men så hadde det altså skjedd noe som gjorde at den eller de som gjorde det, tok kunnskapene med seg i grava. Vi får nok aldri vite hvorfor
eller hva som hadde hendt, og kan bare lage mer eller mindre sannsynlige teorier.
Funnet ble gjort øverst i den dyrka lia, og på 1000-tallet lå minst en gård der. Kan bonden ha tjent pengene på ærlig handel? Det må i så fall ha vært gjennom slag av skinn og pelsverk. Det
er usannsynlig at en bonde kunne samle opp så mange mynter og smykkesølv. Handel foregikk mye som varebytte, og det var mange ting en bonde og jeger ville og måtte ha bytta skinnverk i.
Det er også usannsynlig at Græslibonden hadde skaffa seg skatten gjennom plyndring. Vikingeferdene var slutt på denne tida, og myntene var dessuten norske. Og hvorfor skulle han forresten grave ned
skatten så godt at ingen fant den senere?
Mer trulig er at en reisende har gravd ned skatten i Græsli. I 1080-åra var bygginga av Domkirka påbegynt, og kanskje sølvmyntene var tiltenkt kirka eller skulle smeltes om til sølvkista som ble
laga for Helgenkongen.
Kilde: Tydal Kommune
Tydalingene
Tydalingene
er et kvikt og gjestfritt folk.De vakre Tydals-fjell har sikkert bidratt sitt til at folket er
slik som de er. En
"fjellvandrer" i Arbeider-Avisa 1934
Væktarstua Hotelli Stugudalen har montert
værstasjon.
Trykk på bildet for å se hele værstasjonen.
Målinger
Nedbør2010/2009
Temperaturer i august Avlest hver time
Været i
august
Varmest
17. aug.
21,2 °C
Kaldest
27. aug.
0,3 °C
Våtest
4. aug.
10,6 mm
Gjennomsnittstemperatur i
august
2010
2009
2008
11,5 °C
11,8 °C
10,1°C
Gronlia.com har bearbeidet tallene etter TEVs
daglige målinger ved Stuggusjø dam.
Nettkamera Stugudalen
Væktarstua Hotelli Stugudalen har montert nettkamera
på hotellet.
Trykk på bildet for å se et større bilde.
Nettkamera Langsvola
På riksveg 705 over Langsvola er det montert nettkamera som viser været og føret.
Bildet oppdaterer hver 10. min.
Trykk på bildet for å se et større bilde.
Tydal
Tydal er Sør-Trøndelags minste kommune i folketall, 850 innbyggere. Stor i utstrekning, 1.333 kvadratkilometer. Fjellmassivet Sylene og områdene omkring gir alle muligheter for aktiviteter og
rekreasjon. Kommunen ligger øverst i Neadalen, på grensa mot Sverige. Gjennom dalen renner Nea, fra Sverige og ut i Selbusjøen i nabokommunen Selbu. Kommunen er den største kraftkommunen i
Trøndelag. Fra everkene går energi til Trondheim og andre deler av landet. Tydal har Trøndelags høyeste fossefall,
Henfallet, med 90 meter fritt fall.
Det er 1386 hytter i Tydal kommune.
Kilde:
www.tydal.kommune.no
Navnet Tydal
På gammelnorsk het Tydal for þyðdalr,
og elva het þyðá. Det er det samme som þjoðá og som betyr "en stor å" eller en "hoved-å". Så Tydal betyr rett og slett "en dal hvor det
renner en elv". Les mer
Kvann
Tydals kommuneblomst
Fjellkvann eller «stut» som den kalles i Tydal, står helst på våt sand
eller torvjord i bekkefar, eller i vassjuk eng. Den deler gjerne plass med vier. Planten er kraftig og vanligvis omkring én meter høy, men finnes i prakteksemplarer som blir både to og tre meter,
og som fortoner seg som små palmer. Les mer
Kommunevåpenet til Tydal
Hva symboliserer "TTT" i kommune- våpenet?
Opprinnelig ble det valgt et kraftlinjemotiv, men dette ble imidlertid ikke godkjent av Riksantikvaren. Det motivet som kom nærmest et kraftlinjemotiv var "I rødt tre gule Antoniuskors i skrå
rekke". Kommunevåpenet har egentlig ingenting med Antoniuskorset å gjøre, men det var det nærmeste en kom for å få et tilnærmet motiv som var heraldisk korrekt.
(Kilde:
Tydal kommune) Les mer om Antoniuskorset
Leith Einar eier Ustgården i
Tydal. Ustgården er en meget gammel gård. På 1600 tallet heter gården
Grønlia Hytteforening har sin egen rubrikk
Det kan være lurt å ha et "apotek" på hytta, her er et forslag til
innhold:
Samlinga var det største enkeltfunn av mynter som er gjort i Norge fra middelalderen. Myntene er vesentlig
norske, alle fra tida til kong Harald Hardråde og sønnene hans. 38 stykker er tyske, to er danske og to er engelske. Seneste datering av myntene er 1070-åra, slik at skatten var gjømt i
steinrøysa i Græsli trulig i 1080-åra. Etter datidas priser var samlinga verdt 30-40 kyr.
På gammelnorsk het Tydal for þyðdalr,
og elva het þyðá. Det er det samme som þjoðá og som betyr "en stor å" eller en "hoved-å". Så Tydal betyr rett og slett "en dal hvor det
renner en elv".
Fjellkvann eller «stut» som den kalles i Tydal, står helst på våt sand
eller torvjord i bekkefar, eller i vassjuk eng. Den deler gjerne plass med vier. Planten er kraftig og vanligvis omkring én meter høy, men finnes i prakteksemplarer som blir både to og tre meter,
og som fortoner seg som små palmer.
Hva symboliserer "TTT" i kommune- våpenet?
Opprinnelig ble det valgt et kraftlinjemotiv, men dette ble imidlertid ikke godkjent av Riksantikvaren. Det motivet som kom nærmest et kraftlinjemotiv var "I rødt tre gule Antoniuskors i skrå
rekke". Kommunevåpenet har egentlig ingenting med Antoniuskorset å gjøre, men det var det nærmeste en kom for å få et tilnærmet motiv som var heraldisk korrekt.
